Galleri

Oldtidsveien over Gjelleråsen

Det er noe fascinerende med gamle veier. Tenk på alle de som har gått her gjennom århundrene. Bønder. Storfolk. Konger. Pilegrimer. En vei gjør ikke forskjell på folk. En bakke er like bratt for en alle gående, uansett hvor mange penger du har. En bakke er like bratt for alle hester, og kongens hest kan også snuble.

Gjelleråsen, godt gjemt helt nederst på kartet over Nordmarka, har mer enn en gammel vei. Her har det beviselig bodd folk i over 3000 år – gravrøysene er her ennå. Her stanset tapre soldater bak sterke skanser svenskekongen Karl XII på sin ferd mot Akershus. Her er spor etter husmannsplasser. Milorg virket her under krigen. Historielaget har satt opp informasjonstavler. Ikke alle stanser for å lese dem, men vi hadde god tid. Tid til å undre oss. Tid til å kaste stein (det har vi alltid). Tid til å hoppe og sprette. Til å lære. Og tid til litt #markahumor: Hvorfor kan ikke jeg svi grøten når Oldtidsveien?

Vi gikk veien fra Stovnerlia mot Tangerud, men tok av på blåmerket sti før vi kom så langt. En hel gjeng på tur i dag – Christine, Erik og Oscar var også med. Foto Roger Pihl.
På den blåmerka stien mot toppen av Lauvåsen stoppet vi for å kaste stein. Og kongler. Vi kunne ha blitt der hele dagen. 
Skogen hadde pyntet seg etter regnet i går.
Skogsnelle med vanndråper. Foto Roger Pihl.
Vi snakket lenge om hva dette kunne være. Forslag var blant annet yoghurt eller skummet melk.
Vi tok en liten avstikker inn til gapahuken «Kjerringfred.» Dette er utsikten derfra.
Så var vi inne på Oldtidsveien. Foto Roger Pihl. 
Disse informasjonspunktene har historielaget satt opp.
Dette er bjella på toppen av Gjelleråsen. Hvordan bjellene opprinnelig så ut, vet vi ikke.
Oldtidsveien er også tydelig merket som pilegrimsled. Følger du deg kvikk i beina kan du gå helt til Trondheim.
Nesten ved toppen finner du dette hogget inn i fjellet, av Groruddalens siste «ekte» steinhogger. Det er et minne om Milorgs aktivitet her.
På Gjelleråsen finnes også gravrøyser.
Dette er gravrøysa. Ikke så lett å se nå, men den er så absolutt der. Vi funderte litt på hvorfor de som ble gravlagt der ville ligge så nærme veien.
Vi la lunsjen til den nyeste gapahuken på åsen, Gubbero (tror vi den het).
Noen har glemt igjen yogamatta si. Men gapahuken er fin, den!
Utsikten er bedre enn ved «Kjerringfred.»
Etter lunsj gikk vi forbi dette treet som, ifølge Oscar, apene har revet ned.
Vi løp over flotte klopper.
Og stanset litt her, det høyeste punktet på Oldtidsveien, ikke langt fra toppen av selve Gjelleråsen (den er 324 moh).
Vi skrev i gjesteboka.
Og vi tok oss en liten pust i bakken.
Dette er et pilegrimsmerke. Følg disse, så finner du frem.
Vi bega oss gjennom tørr granskog mot skansene. Foto Roger Pihl.
Lyset var trolsk. Foto Roger Pihl. 
Dette var hovedskansen. Her stanset tapre soldater Karl XII fremmarsj mot Akershus. Det er en skikkelig spennende historie – finn frem historieboka og les! Foto: Roger Pihl. 
Vi gikk gjennom lysegrønn, myk skog, til…
…til Lukedammen. Her luket vi litt, mens vi så på to hunder som badet.
Til slutt bar det nedover Kongedalen.
Ganske trolsk her også!
Oscar fant en stein til mammaen sin, som hun kunne ta med til Kongen neste gang hun ser ham. Dette er jo Kongens dal, og Kongens vei også.
Helt til slutt rakk vi å ringe to ring med bjella.
Litt info om Oldtidsveien.
Og et kart over Gjelleråsen for de ekstra nysgjerrige.

2 thoughts on “Oldtidsveien over Gjelleråsen

  1. Veldig hyggelig turskildring, med Phil’sk humor som ekstra krydder. Bildene er flotte. En liten anekdote til «blødende» grantrær: I barndommen, når vi bilte nordover til min kunstner-morfar på Heimdal, som jo også bodde i en liten skog, så visste vi hva som ventet oss. «Hans» trær hadde nemlig kvae-renner av smørbukk karameller formet av kunstnerhender. Karamellene varmes opp i hendene og formes lett til lange strenger som fyller ut barksprekker. Det vi så frem til var en tur i skogen for å lete, ofte i skumringen som det ble med 50 mil tilbakelagt. Noe å tenke på for neste tur med små barn? Minnerikt for de små vil det bli hvertfall.

    1. Hei! Det var en ordentlig god idé. Må prøves. Vet om noen som nok vil like det, ja. Og så fint at du setter pris på bloggen 🙂

Legg igjen en kommentar til Harald Høeg Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.